Sju søstre over Geirangerfjorden

Velkommen til De Syv Søstre

Midt i Geirangerfjorden, ved den nedlagte fjellgården Knivsflå, kaster Knivsflåelvane seg utfor den nær loddrette fjellveggen i sju distinkte, parallelle fossestrømmer. Total høyde er 410 meter, det største enkeltfallet 250 meter, og når smeltevannet er på topp i mai–juli skiller alle sju fallene seg tydelig fra hverandre nedover fjellsiden. De Syv Søstre er én av fossene som gjorde Vestnorsk fjordlandskap til UNESCO-verdensarv i 2005.

For bobilister er fossen et litt uvanlig kapittel: du kan ikke kjøre frem til den. Den ligger på fjordsiden uten landadkomst, og må sees fra båt. Det betyr parkering i Geiranger eller Hellesylt og fjordcruise — men gevinsten er én av de mest fotograferte fjordmotivene i Norge, sett fra dekk på en time-lang seilas.

Fakta om fossen

• Total høyde: 410 m
• Største fall: 250 m
• Antall strømmer: 7 parallelle fall
• Elv: Knivsflåelvane
• Type: segmented (sju parallelle strømmer)
• Geologi: U-formet glasialfjord, nær loddrett fjellvegg
• Sesong beste vannføring: mai–juli (smeltevann fra høyfjellsplatået)
• Vernestatus: UNESCO Vestnorsk fjordlandskap (2005)

Hva gjør fossen spesiell

De Syv Søstre er først og fremst spesiell på grunn av geometrien. De fleste store fosser er ett fall eller en kaskade i én linje, men her renner Knivsflåelvane utover en hylle høyt oppe på fjellveggen og deler seg i sju parallelle strømmer som stuper jevnt nedover side om side. Folkloren forklarer navnet med at de syv parallelle fallene minner om håret til sju kvinner — og rett på motsatt side av fjorden står Friaren (Skageflåfossen), en flaskeformet foss som ifølge sagnet forgjeves prøver å nå frem til søstrene.

Like viktig er rammen. Fossen stuper ikke ned i en dal, men rett ned i en av verdens dypeste fjorder, gravd ut av isbreer i siste istid. Knivsflå-gården over fossen ble fraflyttet i 1898 — bratte beiter, ras og isolerte vintre tvang etter hvert bort all bosetning på fjordsidene. I dag står tunet igjen som museum og er en del av historien om Geirangerfjorden som UNESCO-verdensarv. De Syv Søstre er fossen som binder geologi, kulturhistorie og folklore i ett motiv.

Bobil-parkering og utsikt

Adkomsten skiller seg fra de fleste andre store fosser i Norge:

• Offisiell parkering ved fossen: Nei — fossen kan ikke nås med bobil.
• Praktisk base: Geiranger sentrum med flere bobilplasser ved havnen og campingplassene.
• Alternativ avgangshavn: Hellesylt — egnet hvis du kommer fra Stryn/Hjørundfjord-siden.
• Beste utsikt: Fjordcruise fra Geiranger eller Hellesylt-Geiranger-ferja — ca. 1 time, passerer rett under fossen.
• Skimt fra land: Ørnesvingen utsiktspunkt langs FV63 og Flydalsjuvet sør for Geiranger — fjernutsikt over fjorden mot fossen.
• Vanskelighet til utsikt: Middels — krever planlegging av båttur, ikke fottur.

Anbefalte campingbaser i nærheten:

• Geiranger Camping — 6,3 km, ved selve fjordbunnen
• Vinje Camping — 6,3 km, like utenfor sentrum
• Hellesylt Camping — 15,1 km, alternativ avgangshavn
• Hjørundfjord Camping — 22,5 km, base for kombinasjonstur

Fossen ligger midt langs Nasjonal Turistveg Geiranger–Trollstigen, og kombineres naturlig med en kjøretur over Trollstigen mot Åndalsnes. I området kan du også legge inn Loen Skylift Via Ferrata (30,9 km) eller Stryn Sommerski (23,8 km) for ekstra opplevelser i samme runde.

Slik kommer du dit

Fra Oslo og Østlandet er enkleste rute via E6 til Dombås, deretter E136 vestover til Åndalsnes og videre over Trollstigen (FV63) ned til Geiranger — selve Nasjonal Turistveg Geiranger-Trollstigen, og en opplevelse i seg selv. Husk at Trollstigen er stengt om vinteren og har lengderestriksjoner for bobil (sjekk Statens Vegvesen før avreise).

Fra Bergen og Vestlandet kjører du E39 nordover til Stryn, deretter FV60 over til Hellesylt, og videre langs Geirangerfjorden på FV63 til Geiranger sentrum. Hellesylt-Geiranger-ferja går flere ganger daglig i sesongen og kan tas med bobil i én retning hvis du vil ha både kjøretur og fjordcruise i samme rundtur. Fra Trondheim følger du E6 sørover til Dombås, deretter samme rute som fra Oslo via Åndalsnes og Trollstigen.

I selve Geiranger sentrum finnes bobilplasser ved havnen og på campingplassene. Båter mot fossen — UNESCO-fjordcruise, ferja eller dedikerte sightseeingbåter — går fra kaiene i sentrum i tett rute mellom mai og september.

Beste tid å besøke

Mai–juli gir maksimal vannføring. Smeltevannet fra høyfjellsplatået over Knivsflå når sin topp i juni, og det er da alle sju fallene er tydelig synlige samtidig — to-tre av strømmene kan tørke inn senere på sommeren ved lite snø. Juli er statistisk sett tørrest, men gir samtidig mest stabilt vær for cruise. August og september er fortsatt fine, men forvent færre tydelige strømmer hvis sommeren har vært tørr.

Vintertilgang finnes ikke på samme måte: fjordcruisene går først og fremst mai–september, og fossen er sterkt redusert utenfor smeltesesongen. For fotografer er formiddag best — da treffer sola fossen direkte fra øst og fremhever de hvite fallene mot den mørke fjellveggen. Ettermiddagslys gir motlys og dramatisk silhuett, men mindre detalj i selve vannet.

Andre opplevelser i området

Geirangerfjorden er én av Norges tetteste konsentrasjoner av store opplevelser. I tillegg til De Syv Søstre passerer fjordcruisene Friaren (Skageflåfossen) og Brudesløret, samt de gamle fraflyttede fjellgårdene Knivsflå og Skageflå som henger på fjordhyllene 250 meter over vannet. Selv kjøreturen ned til Geiranger gir to verdensklasse-utsiktspunkter: Flydalsjuvet sør for sentrum og Dalsnibba (1 500 moh.) helt på toppen — sistnevnte når du via egen bompenge-vei med formidabel utsikt over hele fjorden.

Kombiner gjerne fossebesøket med en tur over Trollstigen mot Åndalsnes og videre til Romsdal, eller motsatt vei mot Stryn og Loen for skyliften, via ferrataen og Lovatnet. Geirangerfjorden er kort sagt ikke en destinasjon du krysser av på en formiddag — sett av minst to-tre dager for å få med UNESCO-fjorden, fossen og turistvegen i samme tur.