Øvre Pasvik nasjonalpark

Øvre Pasvik nasjonalpark ligger innerst i Pasvikdalen i Sør-Varanger, mot grensene til Finland og Russland. Parken ble opprettet i 1970, utvidet i 2003 og dekker 119 km². Den er et flatt landskap av furuurskog, myr og grunne vann, og nasjonalparkstyret kaller den Nordkalottens største urskog. Du kommer inn fra to innfallsporter som kan nås med bil i sommerhalvåret, om lag 100–120 km kjørevei sør for Kirkenes.

Kort oppsummert

• 119 km² nasjonalpark i Sør-Varanger, opprettet 1970 og utvidet 2003
• Furuurskog, myr og grunne vann; høyeste punkt er Kolfjellet, 260 moh
• To innfallsporter: Sortbrysttjern og Grensefoss, begge med parkering, gapahuk og toalett
• Sti fra Grensefoss til Treriksrøysa, der Norge, Finland og Russland møtes
• Veiene inn er grusveier; firehjulstrekk anbefales på noen av dem

Landskap og natur

Ifølge Store norske leksikon er om lag 20 prosent av parken vann og 25 prosent myr. Landskapet er flatt, og fordi isen lå stille her under istiden, er de fleste vannene svært grunne, skriver besøkssenteret. Furuskogen er urskog med mange liggende stammer, fordi nedbrytningen går sakte i det tørre klimaet. Den eneste markerte terrengformen er Revsaksskaret i sørøst, med om lag 20 meter høye bergvegger.

Parken er en del av den sibirske taigaen og har mange østlige arter som ellers er sjeldne i Norge. Blant fuglene nevner leksikonet lavskrike, lappmeis, konglebit og lappfiskand. Pasvikdalen har Norges tetteste bjørnebestand, med mellom 35 og 50 bjørner ifølge besøkssenteret. Elg er det største pattedyret, og om vinteren beiter rein i parken.

Klimaet er kontinentalt, med lite nedbør. Det er midnattssol i om lag 60 døgn.

Innfallsporter og stier

Besøkssenteret oppgir to innfallsporter med informasjon om parken:

• Sortbrysttjern: Parkeringsplass, gapahuk med bålplass og toalett. Herfra går stien til den åpne koia Ellenvannskoia, med informasjonstavler om natur og kultur. Etter koia kan du følge Piilolastien inn i Vätsäri ødemarksområde i Finland.
• Grensefoss: Parkeringsplass, gapahuk med bålplass og toalett. Herfra går det sti fram til Treriksrøysa, som har en liten gapahuk og toalett.

Det finnes merkede turstier, men parken er ellers lite tilrettelagt, og det flate terrenget kan være vanskelig å orientere seg i. Ta med kart og GPS.

Treriksrøysa

Treriksrøysa markerer punktet der grensene mellom Norge, Finland og Russland møtes. Den ligger i den øvre delen av nasjonalparken, om lag 5 km i luftlinje fra Grensefoss. Parken ligger i grenseområdet mot Russland, og Store norske leksikon nevner militær trafikk og oppslag om forholdsregler. Les skiltene og følg reglene for grensa.

Adkomst med bobil

Fra Kirkenes kjører du sørover gjennom Pasvikdalen. Til Vaggetem er det om lag 93 km kjørevei. Ifølge Store norske leksikon er grusveiene inn mot parken av svært variabel kvalitet. Den beste går fra Vaggetem til Sortbrysttjern. På de andre anbefales firehjulstrekk og høy bakkeklaring, og veien til Grensefoss kan være særlig krevende. Med stor bobil er det klokt å parkere ved hovedveien og vurdere veien før du kjører inn.

Øvre Pasvik Camping ligger ved Vaggetem, på veien inn mot Sortbrysttjern. I Kirkenes finner du Kirkenes bobilparkering. Vil du bade i dalen, kan du se omtalen av strandsonene langs Pasvikelva. For hele regionen, se guiden til bobilferie i Finnmark og Nasjonal turistveg Varanger.

Besøkssenter Øvre Pasvik nasjonalpark på Svanhovd, en del av NIBIO, har utstillinger om natur, kultur og bjørn i Pasvikdalen.